Kappsag

I det siste så har det vært en del kapping på sag. så her er litt generelt av det jeg må tenke på.

Planlegging før oppstart:

1. Før du skal bruke kappsag må du planlegge hva du skal kappe og hvilke grad tuppen av materialet skal ha, om den skal være rett , 45 grader eller noe annet. Det med gradene stiller du på maskinen.
2. Tenke på hvilket material som skal til klipping. Dette er knapper du styrer på maskinen, det some r forskjellen er du skal sagbladet går finere eller grovere etter hvilket material du velger.
3. Sørge for at maskinen har nok kjølevæske før du starter maskinen.
4. Tenke på hvordan du vil kappe for å få minst mulig svinn.

Gjennomføring :

1. Stille maskinen riktig inn i forhold til hvilke material du bruker og hvilke grad du skal ha tuppen av materialet av.
2. Spenne fast stykke i riktig lengde.
3. sørge for at det kommer kjølevæske ut
4. Sørge for at du ikke har stor matingshastighet, for da ryker tennene på sagbladet veldig fort.
5. Når du har saga ut alle delene du skal ha så skru av maskinen og rydd etter deg! Hvis du har stilt på vinkelen på saga så sett den til bake, slik at neste man kan kappe helt rett igjen.

Vurdering av resultat:

1.  Hvis du følger de vanelige prosedyrene og tar riktige mål så blir det et helt perfekt resultat.
2. Det som er vanelige feil på denne maskinen er matingshastigheten, mange har den på altfor stor å da ryker tennene på sagbladet. Og at folk ikke har kjølevæske på er også mange som gjør, da blir det ikke så fine resultat og det kan gå utover maskinen.
3. Når du holder på med denne maskinen er det farmomenter som vi alle kan bli bedre på. Sånne enkle ting at du skal ha briller på, ikke stå altfor nær sagbladet, langt hår må du ha i strikk osv.

Bord

Torsdag og fredag :

Hva vi gjorde:  
Lagde bord + øving på tig sveisng. 

Planlegging:
tenkte på åssen material vi skulle lage bordet i. Hvilket utstyr vi trenger for å fullføre den jobben. Planla hvor lang tid vi ca kommer til å bruke på bordet.  Tenkte på hvordan vi skulle sveise bordet på for å få det rettest som mulig. Til slutt så planla vi hvor vi kunne jobbe hende på verkstedet.

 Gjennomføring:

1.       Sage ut materialene til angitte mål. Materialene var av 304 rustfrittstål.

2.       Først hekte sammen bord ramma, må huske at alt skal være i vinkel (90 grader).

3.       Når vi skal sette på bordbeina så er det veldig viktig å få alt i vinkel, og da må vi tenke på hvor vi sveiser, rustfrittstål er vanskelig å jobbe med, for når du sveiser så trekker materialet seg, og da blir vinklene fort feil.

4.       Når vi har sveiset bordet og det alt er i riktig vinkel, så må vi ordne bordplate + to andre plater.

5.       Bordplata er jo bare å sette opp å feste det sammen. Men med de andre to platene som skulle være med, der måtte vi måle 150 mm ned fra bordplata, der skulle toppen på den andre plate være, og til den neste plata så skulle det være 300 mm ned fra bordplata.

Når vi sveiset så brukte vi elektrode sveising for å feste de, men brukte TIG sveising til slutt, for å få det finest mulig, for dette var fin arbeid og da skal det så ordentlig ut og da er det finest med TiG sveising. 

Vurdering av resultat: det ble ganske bra, vi fikk så si sagt alt i riktig vinkel (90 grader). Bordet ble stø, det vagla ikke noe, så ble fornøyd med bordet. Vi fikk dette godkjent og de som kjøpte bordet tok imot det med engang.

TIG – Sveising :  Tig sveisen smelter opp materialet uten å tilføre noe nytt materiale. Hvis man trenger å legge til noe må det gjøres for hånd ved at en sveisepinne smeltes ned i forkant av sveisebadet. Det er viktig med riktig innstilling av varmen/ strømstyrken. Gjør alltid en prøve før du går løs på arbeidet ditt.

HMS: Sveiselys er farlig for hud og øyne. Beskytt deg med klær og sveisemaske. 

Bruk avsug, for Sveiserøyk er helseskadelig, og når du sveiser skal du bruke sveisehansker.
Ikke rett lysbuen mot fingrene og pass deg for varmt metall slik at du ikke brenner deg. Heller ikke ta på eller len deg på returkabelklemma, den kan bli varm.
Det er liten fare for støt, men pass uansett på at du ikke har bar hud i kontakt med sveisebordet eller arbeidsstykket.

Læreplan vg 3: Ifølge læreplanen så har jeg vært gjennom variert trening i material – og platebearbeiding og i sammenføyingsmetoder. Vært borti planlegging, gjennomføring, vurdering .  Og HMS

metallprøving

Strekkprøving

Strekkprøving er en type mekanisk belastningsprøving, som blir brukt til å bestemme materialenes styrke og seighet ved statisk belasting, noe som vil si at en belastning som er konstant, og varer en viss stund.

Denne prøvemetoden blir brukt for flere typer materialer, men må huske å tilpasse det til vært materiale, hvordan strekkprøven skal utføres står beskrevet i standardene, som eks NS-EN 10002, som er til metalliske materialer. Til strekkprøving bruker vi noe som heter prøvestaver og det skal være av det materialet vi skal teste og de kan ha flere forskjellige tverrsnitt for eks sirkulært eller rektangulært. Prøvestaven skal da spennes opp i strekkprøvemaskinen, og så belaster vi staven til det oppstår ett brudd.

Prøvestaven har fortykninger i endene som sikrer at det er tilstrekkelig med material for å tåle de konsentrerte lastene fra innspenningen. Alle plutselige geometriendringer fører til konsentrasjon av kreftene, såkalt kjervvirkning. Overgangen mellom de tykke delene og den tynnere prøvingsdelen på midten må derfor være jevn og gradvis med en hulkil. Jo sprøere materialet er, jo større må tykkelsesforskjellen mellom innspenningsdeler og prøvestykker være og jo større er kravet til overgangsradier.

stav i strekkmaskinen. 

Norsk sylindrisk standard stav. 

Slagseihetsprøving

Dette er en metode for å teste bruddstyrken i stålet og slagstyrken i stålet. Det gjør man ved å plassere standariserte små avlange metallklosser med en bruddanvisning på midten i en stor mekanisk ”hammer”. Det er to forskjellige typer bruddanvisningstyper: v-spor og u-spor. På høyskolen testet vi ut to klosser med v-spor, en med vanlig romtemperatur og en i -30grader celsius. Dette gav to svært forskjellige spor brud fordi stålet blir sprøere desto kaldere det blir.

 

dette var to like v - spor, en som ble testet med romtemperaturen og den andre med -30 grader celsius.